Imponer med plenen!
Ta to t-er med deg ut i hagen i vår: temperatur og tålmodighet er nemlig avgjørende for resultatet.
Imponer med plenen
– På vinteren og når det er frost, skal du ikke trø på plenen. Da kan du ødelegge den. Du trør den flat og kan knekke grasstråene. Men vi har to hunder på et par og tredve kilo, og tvillingjenter. Så den plenen her får kjørt seg, ler Vegard Rosland i Gardenbox.
Hans plen brukes kanskje mer enn mange andres, men det går fint an å ha en bruksplen som ser fin ut, hvis du bare vedlikeholder den litt. Det er visst der det skorter for mange.
– Hva slags feil ser du mest av?
– Som med mye annet i livet, smør deg gjerne med litt ekstra tålmodighet. Vinter og tidlig vår kan brukes til å planlegge sesongen og eventuelt gjøre nødvendige innkjøp, men ikke start ute for tidlig. Planter og gras våkner ikke til liv før det er åtte–ti grader i jorda. Først da kan du begynne å jobbe i hagen.
– Det er enormt kjekt at det er blitt stor interesse for plen i Norge, bare husk at plen er en maraton, ikke sprint! Du får ikke verdens fineste plen i løpet av to uker. Du får det i løpet av mange år.
Det er enklere enn du tror.
Regelmessig klipping. Med robotklipper hver dag, med manuell klipper (sylinder eller roterende) minimum to ganger i uken. Ikke klipp mer enn 1/3 av gressets lengde om gangen, da kan det bli gult og blast.
Regelmessig gjødsling. – Folk gjødsler gjerne én eller to ganger. Så tenker de at det er de ferdig med. Men det er akkurat som oss og mat. Det nytter ikke å spise en bra frokost, og så tenke at det holder til i morgen. Du må til med jevn gjødsling gjennom hele vekstsesongen. Mot slutten av sesongen anbefales det å gå over til et eget høstgjødsel for å gjøre plen og hage styrket inn mot vinteren.
Ugrashåndtering. Ta ugraset når du ser det og før det får spredt seg videre. Etablert ugress fjernes enten kjemisk eller manuelt.
– Har du orden på disse tre tingene kan jeg garantere at du får mye finere plen enn naboen. Hvis han ikke er helt nerd, smiler Vegard.
All in – så bråstopp
Når jordtemperaturen ligger jevnt på åtte–ti grader, anbefaler Vegard å starte med å rake opp kvist og kvast og løv som har kommet i løpet av vinteren. Da løfter du også gresstråene litt, som gjerne har blitt trådd ned over vinteren, sånn at de får sol. Og når du ser at graset har begynt å vokse, begynner du med regelmessig plenarbeid.
– Det er ofte her utfordringen ligger for mange som ønsker seg finere plen. Det holder dessverre ikke med en god runde tidlig i sesongen, plen (og hage) krever regelmessig arbeid gjennom hele sesongen. Det trenger nødvendigvis ikke være mye, bare jevnt.
De fleste robotklippere samler ikke opp noenting. De kjører og klipper av løvetannen, og sprer frøene rundt i hele hagen.
Lån deg heller en grasklipper med oppsamler. Da sprer du iallfall ikke frøene videre.
Nybakt pappa og ny FB-gruppe
Vegard er ingen gartner, bare selvlært. – Alt jeg sier, må tas med ei klype salt. Jeg gir råd ut fra egen erfaring. Testing og feiling. Jeg har aldri vært redd for å teste. Når det går til pises, så går det til pises. Du må bare prøve på nytt.
– Nå går vi inn i den tredje sesongen vår med Gardenbox. Så det er nytt alt, egentlig. Det hele begynte med Facebook-gruppa jeg lagde da vi fikk jentene, 'Vi som elsker plen'. Vi var på sykehuset i ei uke, men tvillingene sov jo, og noe måtte jeg gjøre.
– Jeg har ei mor som alltid har hatt kolonihage og hage. Det har jeg alltid likt, jeg òg. Min bedre 70 prosent, som jeg sier, hun er også glad i hage. Og så satt jeg der på sykehuset, det var i mai, og jeg er helt lik alle andre, ivrig etter å komme igang. Gikk inn på sosiale medier og Facebook … Ingenting på norsk. Ingen plengrupper, ingenting. Alt var bare amerikansk eller andre ting. 'Vi må jo ha noe i Norge òg,' tenkte jeg. Og så opprettet jeg gruppa og la til et par kompiser.
Etter hvert tok det av, med over 43 000 medlemmer på Facebook. Gardenbox ble neste skritt for Vegard, som til daglig har full jobb som prosjektleder i byggebransjen.
Som Bate-medlem får du 10 % rabatt på alle varer i nettbutikk hos Gardenbox.no. Les mer her.
Norskprodusert
– I og med at dette er en hobby, så handler det om å skape et fellesskap, og noe positivt. Derfor har vi lyst, i den grad det er mulig, å ha norskproduserte varer. Gjødselen vår er produsert på Sele. Gressfrøblandingene blir produsert i Hillevåg. Dressriva vår var vi først ute med å produsere her til lands, den er det Brødrene Lie på Sandnes som lager, og skaftet lages hos Jæren Industripartner.
– Når jentene er lagt på kvelden, sitter jeg foran PC-en, svarer på meldinger, ordner med forsendelser, skriver artikler. Jeg elsker å holde på med ting. Alltid elska det. Er nok en av de som ikke klarer å sitte stille, flirer Vegard.
Tips: Prøv Gardenbox sin egen gresstest for å finne ut hvilke frø du skal velge.
Vegard anbefaler organisk gjødsel for bedre biologisk mangfold. Kunstgjødsel gir enorm vekst, men er ikke bærekraftig på lang sikt. Det fremmer nemlig ikke mikroliv i jorda, sånn som organisk gjødsel gjør.
Mindre mose og ugras
Mose er en gjenganger og noe alle sliter med. – Grunnen til at mange får mose nå tidlig på våren, er at vi her i distriktet ofte har milde vintre. Og mosen vokser i kaldere temperaturer enn det graset gjør. Når det er tre–fire grader, våkner mosen. Mens graset ligger og sover, sier Vegard
Mosen kommer når graset ikke trives. Så istedenfor å tenke 'hvorfor fikk jeg mose', må du tenke 'hvorfor trivdes ikke graset'?
– Mose er ofte et tegn på næringsmangel, at graset ikke er gjødslet nok. Og så er det gjerne veldig kompakt jord. Samt hvis du sliter med dreneringen og mye vann står på graset, koser mosen seg. Alt som graset ikke liker, det liker mosen.
Når du skal behandle etablert mose, spray på flytende jernsulfat, eller en pose med mosefjerner som du strør utover. Vent ei uke, så blir mosen brun eller svart og dør, og så er det bare å rake den vekk, og så i med nye grasfrø. (Hvis du bare raker mosen vekk, får du ikke vekk sporene, og da kan den komme tilbake igjen.)
Kalk skal du kun bruke dersom du har fått påvist sur jord.
– Mange begynner allerede i februar–mars med å ta mosen, for å være klar til graset kommer, eller til temperaturen er riktig. Men det som blir problemet da, er at du tar mosen, men graset vil ikke etablere seg fordi det er for kaldt. Så har du bare områder. Og da kommer ugraset. Så får du et nytt problem, understreker Vegard.
Det samme med gjødsling. Begynner du for tidlig med gjødsling, før graset er klart til å ta det opp? – Det eneste som skjer da, er at du kaster vekk tid og penger. Du gjødsler noe som ikke er klart til å ta imot næring. Så renner det bare rett gjennom, og ut i grunnvannet. Eller du gjødsler faktisk ugraset! For ugraset har mange av de samme egenskapene som mosen, og våkner omtrent samtidig med den. Så du gir ugraset mat, og det får styrke seg enda mer.
– Hvis du skal så plen, kjøp gode frø. Du får det du betaler for. Grasfrø er vel grasfrø, tenker de fleste. Men hvis du investerer litt ekstra, kan du være tryggere på at de er gode, forteller Vegard.
– Spireprosent for frøene skal være så og så mye. Blant de billigste frøene kan det være at bare halvparten av det som er i posen, spirer. Man kan dessuten risikere at renhetsgraden er lavere, slik at du kanskje får andre vekster 'med på kjøpet'.
– Kvaliteten på frøene kan òg være dårlig, sånn at du får kanonfin grønn plen første året, og mye er dødt etter vinteren. Eller at plenen ikke tåler så mye bruk.
