Maui er Vibekes gylne hverdagshelt

Madlamark 1

Denne artikkelen stod først på trykk i Ditt Bate. Her kan du lese hele medlemsmagasinet

Like etter at vi møtes utenfor en av blokkene i Borettslaget Madlamark 1 i Stavanger, må Vibeke Kaarstad ta fram strengestemmen:

– Sitt, Maui. Sitt! sier hun høyt til førerhunden som har fått en fremmed liten hund – uten bånd – helt opp i intimsonen.

Litt utypisk

Heldigvis roer hunden seg kjapt - denne gang. Møter med andre firbeinte har en tendens til å bli litt for spennende for eier Vibeke.

– Åh, han Maui kan bli helt "vidle!" Han elsker jo andre dyr. Hadde han sett en katt nå, da hadde jeg ligget langflat!

Hun har hatt flere førerhunder og innrømmer lett at oppførselen til Maui er litt utypisk for den slags hund.

– Men så er jeg jo blitt så glad i ham... Og jeg har ikke blitt skadet - ennå, ler Vibeke.

– Her ute er det han som fører meg bort dit jeg skal. Ber jeg han gå til fortauskanten, for eksempel, så gjør han det, forteller Vibeke.

Alt på nytt

I 1992 mistet hun synet over natten. Hun har diabetes type 1, og hadde fått litt komplikasjoner med synet. En dag falt hun skikkelig. Hodet smalt i bakken. Morgenen etter var verden slik hun kjente den, borte.

– Det er jo noe av det verste folk kan tenke seg: å miste synet. Men får du den hjelpen du trenger og rehabilitering, da kan du fungere veldig bra, sier Vibeke.

Hun forteller at hun måtte lære alt på nytt. At synet er 80 prosent av sansene til mennesker. Og at alt kan læres hvis du er villig til å bruke tid på det.

– Hvis ikke blir du sittende!

Vibeke er alenemor til en 15 år gammel sønn. Hun er også leder for fylkeslaget til Norsk Blindeforbund i Rogaland. Det som er vanskelig, gjør hun noe med. Slik som da hun for mange år siden var lei av å måtte gå så langt til alt, og begynte å sondere leilighetsmarkedet.

– Da vi var på visning her, falt vi nok litt for plassen begge to. Jeg fikk ham inn i barnehagen rett her nede, det var kort vei til barneskolen, og ungdomsskolen der han går nå. Det var det som gjorde at vi flyttet hit!

Her fikk de også allrighte naboer. Lekeplass rett utenfor døra. Og kollektivtransport, natur og handletur i umiddelbar nærhet.

Ingen snarveier

– Det var et godt skifte. Jeg føler meg trygg her og kommer meg rundt. Kan gå ned til kjøpesenteret Madla Amfi. Bruker litt lenger tid på grunn av hunden, fordi vi følger kanter. Går aldri snarveier.

Hun kan heller aldri gå alene på et nytt sted uten opplæring. Det er altfor mange farer for en blind. Maui har fått opplæring i de turene de skal gå.

– Hvis jeg vet at det er en trapp i nærheten, kan jeg be ham søke trapp, og da går han bort og legger labben oppå trappen og markerer.

Da snakker vi om helt andre trapper enn den opp til leiligheten i tredje etasje. Den er null problem for Vibeke. Og inne i leiligheten e ikke Maui på jobb, men bare en helt vanlig hund.

– Eneste er hvis jeg mister noe på gulvet, da kan jeg be ham plukke det opp.

Maui får masse ros og kos på jobb. Vibeke har godbiter til ham i lomma.

Mye følelser

Da sønnen var helt liten, var det vanskelig å bruke førerhund. Men like før han ble skolegutt, fikk de seg svart labrador. Hunden ble veldig syk i 2018, og de fikk Maui kort tid etter. Den 27. april - på Førerhundens dag - fyller han fem år.

– Maui er en så glad hund, han viser mye følelser! Hvis du er trist og lei, da legger han merke til det. Han kommer bort for å legge hodet opp i fanget på deg, forklarer Vibeke.

Hun røper at han har en kattevenn i naboblokka som han liker spesielt godt. En hånd fyker fra en retning til en annen. Hun viser noen av leilighetene hvor hun vet det bor dyr.

– He-he, jeg kan jo ikke peke, av og til peker jeg jo helt andre plasser enn der jeg mener, ler Vibeke så det lange håret danser fra side til side, like over Maui som sitter rak bak henne.

Nå lydig som et lam. Alltid vakker som en gyllen løve.