- Krevende å være styreleder, beboer og nabo på samme tid

Borettslaget Tjensås 1

Hvor: Tjensvoll i Stavanger.

Byggeår: 1973.

Prosjekt: Rehabilitering av vann- og avløpsrør i 156 boliger.

Periode: April 2021 – Desember 2023.

Prosjektleder: Bate.

Totalentreprenør: Sig. Halvorsen.

Kostnadsramme: Ca. 32 millioner kroner.

Én ting er å pusse opp sin egen bolig.

Det er noe helt annet å være den ansvarlige for oppgraderinger som påvirker bosituasjonen og lommeboka til naboene dine.

Å være styreleder under store vedlikeholdsprosjekt i borettslag og sameier kan være krevende. Når oppgraderinger må til, velger derfor noen boligselskap å gå for en ikke-boende styreleder med erfaring fra styrearbeid.

Måtte bruke brakker

I 2022 gikk Stavanger-borettslaget Tjensås 1 i gang med rehabilitering av 50 år gamle vann- og avløpsrør. Borettslaget hadde over tid slitt med lekkasjer.

Over 150 boliger ble påvirket av arbeidet.

Sverre Hansen, som på daværende tidspunkt ikke hadde noen tilknytning til borettslaget, ble valgt som ekstern styreleder i en ekstraordinær generalforsamling.

Det var gjennom tjenesten Styreproff at Bate matchet Hansen med borettslaget på Tjensvoll. Han er allerede styreleder for to andre sameier, og har også tidligere erfaring fra prosjektarbeid.

Kontrakten var allerede signert da Hansen kom inn i styret, og han ble koblet på helt i startfasen av prosjektet.

Hovedoppgave: lose prosjektet trygt i havn – med alt dette innebærer.

– I et prosjekt hvor det foregår arbeid inne i boligene til folk, så vil styret naturligvis få en del henvendelser i fanget. Vanntilførselen til boligene ble stengt i opptil fem uker. I mellomtiden måtte beboerne bruke brakker for å dusje og gå på do. Det påvirker jo hverdagen til folk, og da kan det være krevende å være styreleder, beboer og nabo på én og samme tid, sier Hansen.

Slipper å få beboerne på døra

Han trekker frem noen fordeler ved å gå for en ekstern styreleder.

– Jeg tror at det er enklere å ha en profesjonell tilnærming til vedlikeholdsprosjektet. Du blir ikke like emosjonelt tilknyttet, som ofte gjør det enklere å ta riktige avgjørelser som gagner boligselskapet, sier han.

Og tilføyer: – Og så slipper du å få beboerne på døra.

Hansen trekker frem ydmykhet og raske avklaringer som nøkkelfaktorer for å holde beboerne fornøyde i en ellers krevende situasjon.

– Styret hadde fokus på at beboernes henvendelser ble tatt raskt hånd om – enten av styret, prosjektlederen fra Bate eller entreprenøren Sig. Halvorsen.

I tillegg holdt han alltid øye med om prosjektet var på riktig kurs, både økonomisk og med tanke på arbeidet som ble gjort.

– Jeg vil si at prosjektet var en suksess. Beboerne virker fornøyde, vi holdt oss innenfor budsjettet, og arbeidet ble fullført til planlagt tid, begrunner han.

LES OGSÅ:

Dette betyr styrets vedlikeholdsplikt

Tar støyten

Morten Braadland jobber som prosjektleder i Bate. Han ser at flere boligselskap velger inn en ekstern styreleder under gjennomføringen av større vedlikehold.

– Selv om oppgraderingene er nødvendige og styrets plikt å gjennomføre, er det krevende å se at naboene dine kanskje må bytte ut badet med en brakke, eller punge ut noen ekstra hundrelapper i måneden, sier prosjektleder Braadland.

Styret, og kanskje spesielt styreleder, må regne med økt arbeidsmengde under vedlikeholdsprosjekter. Du skal både fungere som et bindeledd mellom prosjektleder og entreprenør, i tillegg til å håndtere henvendelser fra beboerne.

– Da kan det være greit å få noen til å komme inn å «ta støyten». Det koster vanligvis litt mer enn å ha en boende styreleder, men er ofte verdt det, sier Braadland.

På jakt etter en ekstern styreleder?

En ekstern styreleder har ofte erfaring fra styre- og prosjektarbeid. Gjennom tjenesten Styreproff kan Bate sette dere i kontakt med en ekstern styrelder. Ta kontakt med din rådgiver for mer informasjon.